Hedvig vil se hele Australia mens hun tar masteren i Sydney

Jeg har alltid vært veldig glad i å reise og oppdage nye steder og kulturer - og bli kjent med nye mennesker. Helt siden jeg reiste alene etter videregående, har jeg visst at å bo i utlandet var noe jeg ønsket, og det å kombinere det med studier så jeg på som en perfekt mulighet.

Som en person som ikke er særlig glad i mørketid og kald vinter, var været og naturen noe av det første som fanget interessen med Australia. I tillegg hadde jeg et veldig godt inntrykk av den australske kulturen, da jeg hadde hørt at folk her er veldig vennlige og imøtekommende. Det kan jeg nå bekrefte at de er.

Sydney var perfekt for meg på grunn av blandingen av storby, kultur, natur og strender. Det er alltid noe kult å finne på her, samtidig som du alltid kan dra på stranden eller sette deg i en park og bare koble helt av. Det er rett og slett litt av alt her nede.

Ja, selv om jeg bor i Sydney har jeg lyst til å reise rundt og se hele Australia når jeg først er her. Sydney føles ut som et midtpunkt da det er veldig enkelt å ta fly, tog eller buss herfra for å komme seg rundt. I påsken var jeg i Byron Bay. Da jeg kom dit jeg "dette er Australia". Folk gikk barbeint rundt i gatene med surfebrett, det var sol, varmt, sommerfugler som fløy rundt og delfiner i vannet. Det var helt magisk. 

Når det er sommer hjemme er det jo vinter her, og litt kjøligere. Da tenker jeg å reise etter varmen og sola, kanskje oppover kysten i Australia. Melbourne har jeg heller ikke vært enda, men jeg har hørt utelukkende positive ting om den byen, så dit har jeg også lyst til å reise.

Det er det som er så kult med å bo i et annet land. Du får mulighet til å bli virkelig kjent med hverdagen og livsstilen der, samtidig som du har tid til å reise rundt og utforske hele landet. Mange som kun er her et semester sier de skulle ønske de kunne være her lenger, nettopp fordi det er så utrolig mye å gjøre. Jeg er veldig glad for at jeg har 1,5 år, og håper virkelig jeg klarer å utnytte tiden. Både Sydney og Australia er veldig stort, så da er det greit å ha litt tid.

Ja, jeg reiste ned alene. Jeg var i utgangspunktet forberedt på å være her alene også, men så bestemte en av mine gode venninner seg for å ta masteren sin her også. Så nå bor vi her sammen, noe som var en skikkelig bonus.

Man vil jo naturligvis reise ned med masse forventninger, men etter min opplevelse blir ting aldri helt slik man ser for seg uansett. Før jeg reiste stilte jeg meg selv spørsmål som: Kommer jeg til å få internasjonale venner? Blir masteren for vanskelig? Klarer jeg å forbedre engelsken min? Klarer jeg å finne et sted å bo?

Australia er jo ekstremt langt unna Norge, så jeg visste at problemer jeg skulle møte på, var noe jeg kom til å måtte takle helt selv. Men til tross for utfordringer man ganske uungåelig vil møte på, har Sydney og livet her overgått alle forventningene jeg hadde. Menneskene her er ekstremt imøtekommende og jeg elsker det! Naturen er helt fantastisk, og jeg blir sjokkert hver dag over hvor grønt og friskt det er her. Det høres kanskje litt rart ut, men det er så mange kule trær og fugler her, noe jeg ble overrasket over at skulle imponere meg så mye. Så har du jo selvfølgelig nydelige strender, og  helt fantastiske soloppganger og solnedganger.

Jeg må noen ganger stoppe opp og minne meg selv på hvor utrolig heldig jeg er som bor her, og prøve å nyte hvert eneste sekund. Tiden flyr når man er her. Plutselig er man hjemme i Norge og tenker «shit, tenk at jeg var der».

Før jeg reiste ned var jeg ganske nervøs for at jeg ikke skulle finne et sted å bo. Det er boligkrise  Sydney for øyeblikket, og siden jeg reiste ned noen uker før venninnen min, måtte jeg gjøre det helt alene. Jeg dro på ekstremt mange visninger over en kort periode og det var ganske stressende, men én ting jeg har lært siden jeg kom ned er at ting alltid ordner seg til slutt. Jeg lærte at du må være veldig på meglerfirmaene, og gjerne tilby å betale flere måneders leie i forkant. Vi betalte faktisk 6 måneders leie med gang for å sikre leiligheten. Det var egentlig veldig digg fordi når man er norsk student i Australia får man hele studiestøtten for det kommende semesteret samlet. Så da vet jeg at jeg har betalt for det, og trenger ikke tenke mer på det eller risikere at jeg bruker det opp.

Jeg har forstått at vi nordmenn er mye flinkere i engelsk enn vi tror, og australiere kommenterer ofte på at vi snakker så godt engelsk. Det er ingen selvfølge at vi fra Norge skal snakke flytende engelsk, selv om vi kanskje noen ganger tenker det. Så det har ikke vært noe problem i det hele tatt. Universitetene tilbyr dessuten hjelp hvis det er noe man ønsker. Jeg hadde et godt utgangspunkt før jeg dro ned, men læringskurven har likevel vært bratt.

De første ukene var veldig spennende. Det var mange inntrykk og nye mennesker, som kan være skummelt. Jeg opplevde likevel at universitetet var flinke på å gi oss en myk start, noe som gjorde det mindre skummelt. Jeg kjente ingen første skoledag, så jeg måtte bare gå ut av komfortsonen og snakke med fremmede. Alle jeg har møtt her nede så langt, er mennesker som ønsker det samme - å bli kjent med nye mennesker og oppleve nye ting. ANSA er her også, og arrangerer litt ulike arrangementer ved oppstart, men også utover i semesteret. Det er en fin måte å bli kjent med andre nordmenn som er her, som kan være en slags trygghet.

Jeg har hatt et mål om å bli kjent med folk fra andre steder i verden, og også bli godt kjent med den australske kulturen. Derfor har jeg blitt med på litt ulike løpegrupper utenfor universitetet. Det har passet meg veldig fint da man møter mange ulike mennesker med ulike bakgrunner - også australiere.

Ettersom semestrene er ganske korte og intensive, jobber jeg med skole mer eller mindre hver dag. Det er til tider litt frustrerende når det er sol og varmt og du helst bare vil ligge på stranden, men jeg foretrekker korte og intensive semester. Da får man lange ferier og mer tid til å reise rundt i hele landet, eller finne seg en jobb. Ved siden av skolen går det i trening, god mat, surfing, turer, soling på stranden og bare prøve å utforske byen så mye som mulig. Det som er så gøy med å bo i en storby er at det alltid er noe som skjer. I helgene drar jeg for eksempel ofte på second hand markeder, noe det er MASSE AV i Sydney.

Mitt viktigste råd er å tørre å gå ut av komfortsonen. Før syntes jeg det var ukomfortabelt å ikke kjenne noen, men nå har jeg lært at det er så mye lettere å bli kjent med folk når man reiser alene. Jeg tror man blir mye mer åpen for å snakke med ukjente, og blir flinkere til å møte folk med et åpent sinn og legge bort fordommer man har. Man har så godt av å komme ut av komfortsonen sin

Vi hjelper deg med å navigere gjennom de mange studiemulighetene, og hjelper deg gjennom hele prosessen fra søknad, til visum og studentforsikring! 

Ta kontakt med oss!